– Fryktkulturen har sammenheng med det omfattende kontroll- og målesystemet, med økt byråkrati, i helse-, sosial- og skolesektoren, skriver Tore Nyseter.

En ansatt ved et sykehus får sparken fordi vedkommende hadde påpekt at sykehuset ikke fulgte fastlagte rutiner for behandling av alvorlige syke. Oppsigelsen ble begrunnet med at hensynet til sykehuset måtte gå foran hensynet til pasientene.

To lærere i en kommune blir via et advokatkontor varslet om oppsigelse fordi de nektet å fylle ut meningsløse og omfattende måleskjemaer for hver elev.

En beboer ved et privatdrevet sykehjem i Oslo blir utsatt for grov omsorgssvikt og uverdig behandling. Det blir varslet i et åpent brev med dokumentasjon av Tilsynsutvalget. Styreren ved sykehjemmet avviser dokumentasjonen. Sykehjemsdirektøren i Oslo bagatelliserer det hele. Eldrebyråden fra Kristelig Folkeparti hevdet at innholdet i det åpne brevet var løse påstander. Bydelsutvalget kaster Tilsynsutvalget. Varsleren som påviste brudd på verdighetsgaranti, kvalitetsforskrifter og kontraktbestemmelser ble møtt med mistenkeliggjøring, bagatellisering og benekting. Siden varsleren ikke var pårørende var han ikke i posisjon til å varsle, ifølge reglementet.

En kommunelege får skriftlig advarsel for offentlig å ha kommentert kommunens planer om å redusere antallet sykehjemsplasser. Kommunen hadde vedtatt sanksjoner mot ansatte som utøver brudd på lojalitetsplikten. Kommunen nektet å trekke advarselen og Legeforeningen klaget saken inn for Sivilombudsmannen, som konkluderte med at kommunen måtte trekke refsen tilbake og beklage. Sykehjemslegen ble frikjent for illojalitet.

Dokumentasjon om slike eksempler foreligger nå i flere bøker og forskningsrapporter. Hva er det som skjer i Velferds-Norge? En undersøkelse av Fafo viser at 20 prosent av varslere ble utsatt for represalier og sanksjoner fra arbeidsgiveren, og varslerne rapporterte om konsekvenser som sosial isolasjon, eksklusjon, bortfall av arbeidsoppgaver, karrieremessig degradering og tjenestepåtale. Vi vet også at flere har fått alvorlige helsemessige problemer.

Danmark har tilsvarende tilstander, godt dokumentert i en bok av professor Niels Høiby ved Rigshospitalet i København. For å tale varslernes sak har han stiftet «Dansk Selskab til Sikring af Lægers Ytringsfrihed».

For tiden pågår en alvorlig varslingssak i Danmark, hvor en internasjonalt anerkjent overlege – også i Norge – har fått sparken uten påviselig saklig grunn, og er blitt utsatt for grov manipulering og trakassering på grunn av varsling.

Varsling handler om varslingsrett, ytringsfrihet og lojalitet. I Norge er ytringsfriheten fastslått i Grunnloven. Vi har lovbestemmelser som skal beskytte varslere, men disse synes å være lite effektive.

For å sikre varslere mot represalier og sanksjoner vedtok Stortinget i 2006 bestemmelser i arbeidsmiljøloven om varslingsrett, vern og forbud mot gjengjeldelse, samt arbeidsgivers plikt til å legge forholdene til rette for varsling om kritikkverdige forhold. Hittil foreligger det få rettsavgjørelser som sikrer vern av varslere. Det er eksempler som viser at det også er grunn til å sette søkelyset på dommernes kunnskapsnivå.

Både offentlighetsloven og kommuneloven pålegger et særskilt ansvar for å være åpne og legge til rette for innsyn. Ifølge helsepersonelloven er helsepersonellet forpliktet til uoppfordret å varsle om forhold som kan medføre fare for pasienters sikkerhet. Helseforetakene er pålagt å varsle alvorlige hendelser. Tilsvarende gjelder helseinstitusjoner, ifølge spesialisthelsetjenesteloven.

Bestemmelsene er ment å bygge opp under kravet til sikkerhet og kvalitet.

Men varslere som har vist faglig-etisk standard og mot til å si ifra, har stort sett samme erfaringer.

De personlige belastningene har vært enorme, og mange anbefaler andre om ikke å varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Dette viser at varslingsbestemmelsene og vern av varslere ikke fungerer, og at det er i ferd med å utvikle seg en fryktkultur blant ansatte i velferdssektoren. Dette er et alvorlig faresignal.

Fryktkulturen har sammenheng med det omfattende rapporterings-, kontroll- og målesystemet, med økt byråkrati, som mer og mer preger helse-, sosial-, skole- og velferdssektoren, og som viser manglende tillit til de ansatte i førstelinjen.

Det må alltid være åpenhet om kritikkverdige forhold, både faglig, administrativt og politisk. Når varslere blir syndebukker oppstår det en fryktkultur, som fører til at fagfolk omgjøres til lydige byråkrater. Det er et velferdsproblem, fordi utsatte grupper mister sine faglige talspersoner.

Lovgivning og rettspraksis må evalueres og endres for å sikre varslernes nødvendige plass i vårt velferdssystem.

Av Tore Nyseter, trykt i Dagens Næringsliv 23. april 2015

2017-04-18T15:46:48+00:00 4. juni 2015|