Kroner - sedlerNHO varsler bråstopp i norsk økonomi. Men er virkelig dommedag nær, spør Hallvard Bakke i Klassekampen.

Tirsdag morgen kunne vi bråvåkne til hovedoppslaget i NRKs morgennytt om at NHO varslet bråstopp i norsk økonomi.

Dette skulle være kommet fram i en rapport som var resultatet av en spørreundersøkelse til over 2000 norske bedrifter som ser svært mørkt på framtiden. For første gang på fire år, det vil si ikke siden kriseåret 2009, er det nå flere bedrifter som ser mørkt på markedsutsiktene enn det er bedrifter som ser mer optimistisk på framtiden.

NHOs økonomer ser bråstoppen komme i en økonomi der kostnadsutfordringene er blitt tydelige og arbeidsmarkedet er blitt utfordrende, som det het i organisasjonens pressemelding, og der oljevirksomheten ikke lenger gir vestimpulser inn i resten av økonomien da ordrene går til utlandet, og der forbruket bremser opp og boliginvesteringene flater ut.

Allerede nå merker NHO-bedriftene nedgangstider, sier administrerende direktør i NHO Kristin Skogen Lund til Dagsavisen. Det er imidlertid ikke det bedriftene sier i NHOs undersøkelse. I vurderingen av hvordan markedssituasjonen er nå mener 26 prosent av bedriftene at den er god, ett prosentpoeng mer enn ved den tilsvarende undersøkelsen i 3. kvartal, og bedre enn noen gang tidligere i 2013. 16 prosent mener situasjonen er dårligere, mens det var 19 prosent i forrige kvartal. 57 prosent mener den er tilfredsstillende, også det og bedre enn de foregående kvartalene i år. Når det gjelder de eksportrettede virksomhetene blir markedssituasjonen vurdert å være mye bedre enn i de to foregående kvartalene.

OECD kom med sitt Økonomiske Utsyn i forrige uke. De så svært optimistisk på de økonomiske utsiktene for Norge de neste to årene. OECD mener vårt nasjonalprodukt vil stige med henholdsvis 2,8 og 3,1 prosent i 2014 og 2015. Det er høyere enn alle våre nordiske naboland, der Island ligger nærmest med 2,7 og 2,8 prosent. Lavest ligger Finland med 1,3 og 1,9 prosent. Men alle ligger høyere enn de gjennomsnittlige vekstutsiktene i de 18 eurolandene, med 1,0 og 1,6 prosent.

Når det gjelder arbeidsløshet er Norge forventet å ligge himmelhøyt bedre an enn de andre landene. OECD regner med en ledighet hos oss på 3,5 prosent i begge de kommende årene. Gjennomsnittlig ledighet i hele OECD området (35 land) er forventet å bli 7,8 og 7,5 prosent for de neste to årene. Det er riktignok litt lavere enn ledigheten de siste tre årene (8,0 prosent), men det betyr at OECD ikke regner med noen vesentlig bedring. I Eurolandene forventes ledigheten å ligge på 12,1 og 11,8 prosent. Det er nokså nøyaktig det samme som i år (12,0 prosent), men høyere enn årene før. I 2009 var ledigheten i euroområdet for eksempel 9,5 prosent.

Våre nordiske naboer sliter også med høy ledighet, og skal vi tro OECD vil ikke situasjonen bedre seg noe særlig de neste to årene. Verst ligger det eneste eurolandet i gruppen Finland an med 8,3 og 8,0 prosent ledighet ifølge OECDs prognoser. Sverige ligger litt lavere, med 7,8 og7,5 prosent, Danmark vil ha en ledighet på 6,7 og 6,5 prosent tror OECD, mens Island også her ligger best an av våre naboer.

Finans Norge, finansnæringens hovedorganisasjon, så enda mørkere enn NHO på situasjonen på tirsdag. Norsk økonomi vil oppleve en kraftig oppbremsing tror Finans Norge, drevet av redusert privat forbruk og etterspørsel, vedvarende fall i boligprisene og lavere aktivitet hos de største norske leverandørene til petroleumsindustrien. Selv NHO tror det blir en vekst i privat forbruk neste år på 2,5 prosent neste år, ikke nedgang som Finans Norge. Finans Norge mener vi må så langt tilbake som til 1994 for å finne større forsiktighet hos forbrukerne. Lavere forventninger er ledsaget av en angivelig rekordhøy sparevilje.

I forrige uke la Statistisk sentralbyrå fra nasjonalregnskapstallene for tredje kvartal. Den viste at privat konsum hadde økt med 1,4 prosent i dette kvartalet, og ikke gått ned slik bankene mener. Til gjengjeld var spareraten 8,2 prosent i tredje kvartal, ned fra 9,4 prosent kvartalet før. Folk har følgelig spart mindre ifølge Statistisk sentralbyrå, mens Finansnæringen mener det er rekordhøy sparevilje.

Økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe sier til Dagsavisen i går at hun synes det hele virker som krisemaksimering. Norge har en veldig sterk og stabil økonomi. Jeg ser ikke for meg en «bråstopp» i norsk økonomi, slik NHO legger det fram. Kostnadsnivået er veldig høyt, men det er fordi Norge går veldig bra og at kapitaleiere og arbeidstakere deler godene mer enn i andre land, sier hun.

Man kan ikke bare begynne å operere med forskjellige lønnsnivåer i oljesektoren, og å senke lønna over hele kammen vil bare gi øke forskjellene mellom kapitaleierne og arbeidstakerne. Når NHO-lederen maner til «nasjonal dugnad», så må jeg nesten stille spørsmål til hva det er de konkret foreslår, sier professor Ulltveit-Moe.

Morgennytt kunne nok med fordel ha gjort litt mer research før de ukritisk formidlet NHOs dommedagsprofetier.

Av Hallvard Bakke, trykt i Klassekampen 29. november 2013

2017-04-18T15:46:50+00:00 3. desember 2013|