– Du kan ikke presse elever til å lære

 Osloskolens hardeste kritiker er tilbake på jobb – i Osloskolen. Hvorfor finner ikke lektor Simon Malkenes seg ny jobb? 

– Etter å ha vært i permisjon for å jobbe i forlag siden 2014, er du nå tilbake som lektor på Ulsrud videregående skole Hvordan er det å være tilbake?

– Det er veldig bra, det. Det er fint å være i klasserommet igjen.

– Du er Osloskolens kanskje hardeste kritiker. Hvordan er det er det å jobbe i …

– I løvens hule? Jeg har jobbet i Osloskolen i femten år, så jeg vet jeg går til. Men jeg er spent selv. Jeg har lagt meg ut med måten en styrer skolen på, ikke med rektorer og kolleger. Det er ikke sånn at jeg er Osloskolens verste fiende og at nå som jeg er innenfor murene er alle ute etter å ta meg.

– Hva er det egentlig som er så ille med Osloskolen?

– Måten en styrer Osloskolen på er ikke til elevenes eget beste. Du kan ikke presse elevene til å lære. Det er mye pugging og repetisjon – det en kaller overflatelæring – prøver og stress. Foreldre forteller meg at barna deres ikke vil gjøre lekser, at syvåringen gråter og ikke vil på skolen.

– Der er to ulike måter å forstå skolen på. Den ene er den Osloskolen kanskje har vært mest kjent for, der skolen er en bedrift som skal produsere resultater. Den andre er at skolens rolle også er å være en forlengelse av familien, der læreren også skal passe på ungene og ivareta dem på ulike måter. Men på politisk og byråkratisk nivå har Osloskolen hatt en voldsom prestisje som en prestasjonsorientert skolebedrift som produserer resultater. Og da har det vært viktig på nasjonalt nivå at en kan vise gode tall. Og da handler det plutselig om politisk spill, prestisje, regjeringsmakt og mange andre størrelser blant de voksne, og ikke om å ivareta ungene.

– Men Oslo må vel gjøre noe riktig? Bydeler med dårlige forutsetninger, som Søndre Nordstrand, gjør det for eksempel bedre enn Trondheim i nasjonale prøver?

– Det er viktig å nyansere, alt er ikke svart. Det skjer masse bra i Osloskolen. Men enkelte sider har absolutt forbedringspotensial. Det handler for eksempel hvordan nasjonale prøver blir brukt til å styre skolen. Skolene og rektorene blir målt på nasjonale prøver. Det gir usunne bieffekter. Det er for eksempel en misforståelse at nasjonale prøver sier noe om kvaliteten på undervisningen ved skolene. De sier mest om den sosiale bakgrunnen til elevene som går der. Å styre etter nasjonale prøver er å styre etter upresise og smale indikatorer.

– Hvis det er så ille i Osloskolen, hvorfor finner du deg ikke en annen kommune å jobbe i?

– Hvorfor skulle jeg det? Så lenge jeg bor i Oslo og jobber som lærer, så vil jeg jobbe der jeg jobber nå. Men når det har stormet som verst, har jeg ønsket meg bort. Men man kan ikke bare rømme. Derfor skrev jeg bok og derfor jeg er tilbake i Osloskolen.

– Du har allerede skrevet fire bøker, og det kommer flere?

– Jeg håper det. Jeg er svanger med bøker, men skoledebatten har spist opp tiden min. Jeg kunne tenke meg å skrive en enkel liten bok om problemer og løsninger i Osloskolen. Og noe helt annet: Mytologiske fortellinger i Kyst-Norge.

——————–

En kaffe med Simon Malkenes og journalist Jørgen Svarstad
Alder: 42 år
Yrke: Lektor og forfatter. Har blant annet skrevet boka «Bak fasaden i Osloskolen».
Aktuell med: Er en ivrig deltager i debatten om Osloskolen. Var forrige uke tilbake på Ulsrud videregående skole, etter å ha vært i permisjon siden 2014.
Hvor: Stockfleths Lille Grensen
På menyen: Stor svart kaffe.

Av Jørgen Svarstad, trykt i Aftenposten OsloBy 24. januar 2016

2017-04-18T15:46:45+00:00 3. mars 2016|