Politisk frihet - montasje– Man må kjenne republikanismens frihetstradisjon om man skal forstå hva frihet i politisk forstand betyr, skriver Håvard Friis Nilsen i Dagens Næringsliv

Boken «Politisk frihet», som undertegnede har skrevet sammen med professor Helge Jordheim, er en presentasjon av vår vestlige frihetstradisjon basert på nyere historisk forskning, dokumentert med utvalgte originaltekster fra antikken til moderne tid.

Vi er ikke i denne boken opptatt av hvilket frihetsbegrep som er «best» eller «rettest» langs en moralsk akse, men heller hvilken forståelse av friheten som har stått mest sentralt i vestlig historie. Vi mener at den måten vi snakker om friheten på i det politiske ordskiftet i dag er svært forskjellig fra den tradisjonen som har preget Vestens politikk i størst grad. Og det vil kanskje overraske at vår vestlige frihetstradisjon ikke først og fremst er «liberalistisk», men hovedsakelig har vært republikansk, der frihet forstås som uavhengighet fra vilkårlig makt. Denne forståelsen stammer fra Romerriket, der en fri mann var definert som uavhengig av vilkårlig makt, i motsetning til en slave, som var en annen manns eiendom og dermed avhengig av hans vilje. Fra antikken har tradisjonen løpt via renessansens italienske bystater til sterke innslag i britisk, fransk, tysk og amerikansk historie – og i vår egen norske.

Denne republikanske tradisjonen har ofte stått i strid med liberalismen. For eksempel var nordstatene i USA utpreget republikanske, mens sørstatene var liberalistiske, før og under den amerikanske borgerkrigen.

Sørstatene ønsket tette bånd til Storbritannia (som kjøpte bomull til sin klesindustri), og fullstendig frihandel for import av sine slaver og eksport av sine bomullsprodukter, mens republikanerne i nordstatene ønsket brudd med britene, tollbeskyttelse for å bygge opp USAs industri, og foraktet slaveriet i sitt vesen. Etter borgerkrigen fantes knapt en republikansk velger i sørstatene inntil sent i det 20. århundret.

Både borgerkrigen og industribyggingen handlet om frihet: nordstatene hadde fra 1700tallet vært pådrivere for å bli uavhengige av Storbritannias vilkårlige makt som imperium.

De hadde erklært sin uavhengighet i 1776. For å bli uavhengige, måtte amerikanerne skape seg sin egen selvstendighet og næringsvei. De næringsdrivende blant DNs lesere vil neppe være uenige i at frihet er uavhengighet, og at om man starter egen bedrift, er det for å kjenne friheten ved å være nettopp uavhengig. USAs finansminister Alexander Hamilton så på Englands krav om frihandel som en finurlig en umyndig tilstand på: om jordbruksprodukter og råvarer til britisk industri, ville de for alltid forbli koloniserte slaver. «Frihandel er sikkert en utmerket politikk», sa Hamilton. «Dessverre har vi ikke råd til den. » Når mange i dag snakker om at vår vestlige frihetstradisjon er «liberal», er det forsåvidt riktig all den tid republikanismen er en liberal tradisjon. Men om man tror at den vestlige frihetstradisjonen først og fremst har vært liberalistisk, er det altså ikke tilfelle. Liberalismen er en mye kortere og mindre sentral tradisjon enn den republikanske, som først fikk sitt oppsving i England som et forsøk på å motvirke amerikanernes frihetskamp. Denne frihetskampen inspirerte i høy grad vår egen norske frihetskamp og vår Grunnlov fra 1814.

Vi finner de samme republikanske vendinger om uavhengighet, selvstendighet og kamp mot vilkårlighet i debatten om Grunnloven av 1814, som ble satt i omløp i USA på 1700-tallet.

Gjenoppdagelsen av den republikanske frihetstradisjonen har vært et spennende internasjonalt forskningsfelt i snart 40 år, men denne debatten har hittil ikke i særlig grad nådd Norge. Når miljøer som Civita har vært ivrige etter å kritisere det republikanske frihetsbegrepet etter utgivelsen av vår bok – de utga både en «rapport» samme dag som vår bok ble utgitt, og skrev kronikk i DN mot republikanismen – er det fordi det bryter med den sentrale plass de mener liberalismen har i historien. Men det blir slag i luften. Vår bok er først og fremst historisk orientert, og ikke politiskpolemisk.

Vi understreker at man må kjenne republikanismens frihetstradisjon om man skal forstå vestlig politisk historie etter den amerikanske revolusjon, og den er av særlig betydning for å forstå vår egen norske grunnlov. Først og fremst må man kjenne den for å forstå hva frihet i politisk forstand opp gjennom historien har betydd, og fremdeles betyr.

Av Håvard Friis Nilsen, Dagens Næringsliv 26. september 2014

2017-04-18T15:46:49+00:00 5. november 2014|