Nelson Mandela

Nelson Mandela

Det historiske kildematerialet som viser Reagan-administrasjonens støtte til Botha-regjeringen, er lett tilgjengelig, skriver Håvard Friis Nilsen som svar til Civitas Eirik Løkke.

Civitas Eirik Løkke hevder at «Thatchers motstand mot apartheid er godt dokumentert» (Dagsavisen 15/1) og viser i den forbindelse for annen gang til krimforfatteren Henning Mankell som eneste historiske kilde. Men så enkelt er ikke bildet av Thatchers rolle. At partileder David Cameron alt for flere år siden ba om unnskyldning på vegne av det konservative parti for måten Thatcher kalte Mandela for en terrorist på, velger Løkke å forbigå i stillhet i sitt svar.

Han nevner heller ikke det raseri vi nå på bakgrunn av flere etterrettelige kilder vet oppsto i kretsen rundt Mandela for den forsonende holdning han viste Thatcher av politiske grunner. Det er kjent at Mandelas medfange på Robben Island, Helao Shityuwete, nylig fortalte at de delte håpet om at England kunne bidra positivt i kampen mot apartheid da statsminister Macmillan i 1960 snakket om behovet for avkolonisering og «en forandringens vind» i Sør-Afrika. «Denne forandringens vind forsvant på et blunk da Reagan og Thatcher tok over.» Han fortalte også om det sinne Mandela selv kjente over Thatchers politikk mens han satt i fengsel. Ingen av oss har direkte tilgang til Thatchers følelser. Så Løkkes påstand om at «hun følte avsky for regimet» er selvfølgelig kun hans antakelse om hennes indre liv. Men at hun hadde jevnlige middager med regimets leder Botha og kritiserte Mandela mens han satt i fengsel, vet vi derimot er kjensgjerninger. Derav Camerons beklagelse.

Løkke kommenterer heller ikke Nobelsprisvinner Desmond Tutus angrep på Reagans apartheidvennlige politikk. Det historiske kildematerialet som viser Reagan-administrasjonens støtte til Botha-regjeringen, er lett tilgjengelig. Den ene kilden jeg viste til fra Oxford University Press som argumenterer klart og greit for at Reagan støttet det hvite mindretallet og at denne støtten gjorde at regimet varte lenger enn det ellers ville gjort, kommenterer Løkke heller ikke. Reagans manglende vilje til å kritisere Sør-Afrikas regime gjorde at han til slutt ble avfeid av sine egne politikere. Republikaneren Mitch McConnell var en av dem som kritiserte Reagans treghet i å fordømme regimet: «Jeg mener han tar feil, og vi har ventet lenge nok på at han skal komme på banen.» Likevel vil Civita altså holde fram Reagan og Thatcher som sentrale historiske skikkelser for avviklingen av apartheidregimet.

Når dette er så viktig for Civita, skyldes det vel at Reagan og Thatcher var historiske aktører for den høyreliberalisme Civita selv i årevis har vært talerør for. Da ønsker de ikke et fokus på deres støtte til autoritære politiske strukturer og regimer.

Av Håvard Friis Nilsen, trykt i Dagsavisen 28. januar 2014

2017-04-18T15:46:50+00:00 30. januar 2014|