Privatisering - montasje - offentlig sektor– Forutsetningene for velferdsregnestykket til Civita er tvilsomme, skriver Hallvard Bakke i Klassekampen.

 

I den forrige regjeringens velferdsmelding, som kom i februar, har Finansdepartementet anslått at det vil være et udekket finansieringsbehov i statsbudsjettet i 2060 på 6,1 prosent av BNP i Fastlands-Norge (F-N) for å kunne videreføre dagens velferdsordninger de neste femti årene, basert på uendrede dekningsgrader og ressursbruk per bruker i de offentlige velferdsordningene. Det skyldes at vi etter hvert får et langt større innslag av eldre i befolkningen. Vi må jobbe mer, ellers vil ikke velferdsstaten være bærekraftig, sa finansministeren da meldingen ble lagt fram.

Etter departementets beregninger må gjennomsnittlig timeverk per innbygger mellom 15 og 74 år øke fra dagens 1015 timer per år til 1070 timer i 2060. Siden arbeidsinnsatsen i de høyere aldersklassene er lavere og disse øker sin andel av befolkningen, vil antall arbeidstimer reduseres til 950 timer i 2060, dersom hver aldersgruppe fortsetter å jobbe like mye som tilsvarende gruppe i dag. En økning til de nødvendige 1070 timer tilsier derfor en gjennomsnittlig økning i arbeidstiden på 120 timer, ifølge departementet.

Tankesmien Civita mener utfordringene velferdsstaten står overfor er betydelig større enn det perspektivmeldingen gir uttrykk for. Ved å legge realistiske forutsetninger til grunn vil budsjettunderskuddet i 2060 bli 26 prosent av BNP F-N, ikke 6 prosent. Slik den nå utvikler seg, er den norske velferdsstaten ikke bærekraftig. Det er behov for reformer, skriver Civita. Og da må vi være villige til å drøfte endringer i velferdsytelsene når det gjelde sykelønn, uføretrygd, pensjon og pensjonsalder.

Finansdepartementet har lagt til grunn den samme kvaliteten på helse- og velferdstjenester som i dag. Men det er helt urealistisk å tro at folk vil være fornøyd med dette nivået i femti år fremover, skriver Civita. De siste tiårene har kvalitetsveksten i offentlige tjenester vært på om lag 1,5 prosent årlig i timeverk per bruker. Samme kvalitetsvekst fram til 2060 øker finansieringsbehovet med ytterligere 15 prosent.

Vi har til nå valgt å ta ut en del av velstandsøkningen i redusert arbeidstid. Den faktiske arbeidstiden er redusert med cirka 20 prosent siden 1970. Hvis den samme trenden fortsetter fram til 2060, vil gjennomsnittlig arbeidstid være på omtrent 30 timer per uke, som tilsvarer seks timer om dagen. Dette øker finansieringsbehovet med nye 5 prosent. Legger vi til grunn økt kvalitetsvekst i offentlige tjenester og redusert arbeidsinnsats på linje med den historiske utviklingen, vil finansieringsbehovet i 2060 derfor være 26 prosent av BNP F-N, ikke 6 prosent, ifølge Civita.

BNP F-N er noe over 2000 milliarder. 26 prosent utgjør derfor 615 milliarder 2013-kroner, kan vi lese i et Civitanotat. Statsbudsjettets utgifter i 2013 er vel 1300 milliarder. Inndekningsbehovet er nesten halvparten av dette, eller, som Civita skriver, mer enn det dobbelte av hva Hellas i dag står overfor for å få sine offentlige budsjetter i balanse. Alle må derfor skjønne at et slikt budsjettunderskudd er helt urealistisk, og at den norske velferdsstaten derfor ikke er bærekraftig.

Civita gjør imidlertid en fatal feil i sine regneoperasjoner. Underskuddet i budsjettet gjelder 2060. Da må man også bruke BNP F-N i 2060, ikke dagens BNP nesten femti år tidligere. Finansdepartementet har gått ut fra at BNP gjennomsnittlig vil øke 2,3 prosent i året fremover. Det betyr at BNP F-N i 2060 vil være tre ganger så stort i 2060 som i dag. Det vil derfor utgjøre cirka 7000 milliarder 2013-kroner (2316 milliarder i 2013).

Det private forbruket utgjør ifølge Nasjonalbudsjettet 1226 milliarder i 2013. Finansdepartementet forutsetter at det vil ha økt til nesten det firedobbelte (378 prosent) i 2060, eller til vel 4600 milliarder 2013-kroner. 26 prosent av 7000 milliarder utgjør vel 1800 milliarder.

Forutsetningene for de 26 prosentene er tvilsomme. Men selv om vi går ut fra at det er riktig, og vi overfører fra privat forbruk nok til å dekke hele underskuddet på statsbudsjettet, vil det fortsatt være 2800 milliarder 2013-kroner til disposisjon for privat forbruk i 2060, mer enn det dobbelte av forbruket i 2013.

Norge har i dag fem millioner innbyggere. Det private forbruket er derfor nå gjennomsnittlig 245.000 kroner i året for hver innbygger, store og små. Finansdepartementet har bygget på det såkalte mellomalternativet fra Statistisk Sentralbyrå for befolkningsveksten. Da vil vi være 7 millioner i 2060. Hver innbygger vil da disponere 400.000 2013-kroner til privat forbruk, etter at hele underskuddet på budsjettet er dekket, samtidig som vi kan arbeide mindre og ha vesentlig bedre standard på de offentlige tjenestene.

Velferdsstaten er til de grader bærekraftig. Civita er helt på jordet. En helt annen sak er at et så høyt forbruk neppe er bærekraftig fra et miljøsynspunkt.

Av Hallvard Bakke, trykt i Klassekampen 22. november 2013

2017-04-18T15:46:51+00:00 26. november 2013|