Rødgrønt i fire år til

Valget 2009 kjennetegnes ved tre forhold:
1) Sentrum ble sterkt svekket og fortsetter nedturen som startet ved valget i 2001. Nå har de samlet bare 16 % oppslutning mot 28 % i 1993 og 26 % i 1997. Med Venstre under sperregrensen og Krf med mulig kurs samme vei i 2013, så er situasjonen alvorlig for de partier som tradisjonelt har utgjort sentrum.
2) Ap tok tilbake det de har tapt i de siste valgene til SV. Svs topp på 12.5 % kom samtidig med Aps høyredreining og når de nå dreier tilbake så faller SV til 6.2 %. SV fikk 6 % også i valget 1997. Forholdet mellom Sv og Ap er ikke overraskende. Tilsvarende ser vi på forholdet H og V. V var under 4 % i 1993, 2001 og nå i 2009. Når V gjorde det bra i forrige valg var det med lånte velgere fra H. Så når H nå går fram på bekostning av V så er det etter forventning, men like fullt en svekkelse av sentrum. H har en langsiktig normaloppslutning på mellom 17-20 % slik at valgresultatet er likevel ikke spesielt sterkt, fordi utgangspunktet var svært dårlig.
3) Frp beholder og styrker marginalt sin posisjon som det klart største opposisjonsparti og den ledende kraft i opposisjonen.

Samlet gir dette en utvikling der størrelsen på H + Frp er nesten lik oppslutning til Ap + SV. Dette er helt nytt i vårt politiske landskap etter framveksten av sentrum med Bondepartiet i 1921 og Krf i 1933. Det er få modererende krefter i sentrum igjen utenfor regjeringen og dette flytter det politiske landskap klart mot høyre.

Krf er nå i en meget vanskelig situasjon uten nære allierte og med problemer enten de søker mot Ap eller H. Sp muligens også, men er likevel bedre plassert og har så lenge høyresiden vil deregulere primærnæringene en rimelig velgerbase. Behovet for ideologiutvikling i Sentrum er likevel akutt. Utviklingen kan forsterkes mot 2013 ved at Sentrum kommer ytterligere i skvis mellom blokkene på hver side. Dette kan endre den politiske stabiliteten i Norge, ved at utslagene ved et valgtap for de rødgrønne i 2013 kan bli en betydelig dreining i politikken i retning av Frps løsninger, men Høyre som modererende kraft. Mens sentrum de siste tiår har moderert storbror Høyre, så kan Høyres situasjon i en framtidig regjering utgått av opposisjonen bli å begrense Frps endringsvilje.

Likevel er det klart at dagens regjering har fått flertall til å fortsette sin politikk og fire år er lang tid i politikken. Så om regjeringen brukker årene godt, kan mye se annerledes ut i 2013, ikke minst fordi den økonomiske krisen ikke er over og hvordan konjunkturene ser ut mot neste valg er høyst usikkert.

25.sept 2009, Chr. Anton Smedshaug