Økonomiens flokkdyr

”Har man først forstått kapitalismen som et system av utilsiktede
bivirkninger istedenfor som et system av perfekte markeder, kan den brukes
til noe fornuftig.”

Det skriver Erik S. Reinert i den siste boka si ”Spontant kaos – økonomi i
en ulvetid.” Professor Reinert var en av de ytterst få som spådde at
finanskrisen ville komme, og boka var en slags spontant reaksjon like etter
at kollapsen i verdensøkonomien var et faktum. Det er flere grunner til å ta
den fram igjen akkurat nå. For de første er det mange av de markedsfrelste
som nærmest triumferende slår fast at markedene lever i beste velgående.
Paul Chaffey – tidligere stortingsrepresentant for SV fra Akershus, nå
direktør i NHO - er en av dem, og det er grunn til å lure på hva de har
forstått. Selvsagt kan det være sundt å skifte standpunkt, men det å skifte
tro får lett noe fanatisk over seg. De nyfrelste virker alltid sterkere i
troen. Markedsideologiens ”fedre” gjorde en kopling mellom egen
religionsforståelse og konservatismen sånn at det kristne budskapet ble
snudd på hodet. ”Greed is good”, sa Gordon Gekko. Siv Jensen nevner ofte
misunnelsen, sjelden eller aldri grådigheten eller de andre 6 dødssyndene.
Konvensjonell visdom
Mange har beskrevet fenomenet. Sosiologen Max Weber er en av dem. Den kjente
amerikanske økonomen, John Kenneth Galbraith, kalte fenomenet ”konvensjonell
visdom”, allerede for 50 år siden. Det ligger i sakens natur at konservative
er forsiktige.”Økonomer er økonomiske”, skrev Galbraith, ”særlig på nye
ideer.” Professor Sigurd Allern anklaget for noen år siden journalistene i
Stortingets presselosje for å være ”Flokkdyr på Løvebakken.” Han hadde noen
poeng. Du skal ikke ha vært lenge der før du ser hvor mange som snur kappen
etter vinden, noe som kan ha sin forklaring i den skrivende flokks
overdrevne respekt for tall. Det var ikke for ingenting at norsk presse i en
av maktutredningene fra 2003 ble anklaget for å være markedsliberalismens
fremste fanebærere. Men det var før sammenbruddet. Som premissleverandører
er pressen bare smågnagere i forhold til økonomene. Det er her du finner de
førende flokkdyrene, de som ikke spør om de nærmer seg stupet, men går på
per instinkt.
Økonomene bruker gale bilder
Desto mer spennene når det plutselig dukker opp et streifdyr. En annen sak
er at alenegang kan være fordelaktig. Reinert som er mer kjent i utlandet
enn i Norge, ble spontant med i det nye Finanskriseutvalget til Kristin
Halvorsen. Reinert er svært opptatt av språket og de begrepene som
økonomene bruker. Han viser hvordan økonomene først brukte menneskekroppen
som metafor eller bilde på virkeligheten, inntil de med Adam Smith gikk
helt over til rene fysikkbaserte lignelser, akkurat like upresise. Disse
språkbildene ga støtet til en harmoni- eller likevektslære i økonomien som
er grunnleggende feil, etter Reinerts mening.
Vekst i rykk og napp
Økonomisk vekst forgår i rykk og napp, ikke innen et system der økonomene
omskaper markedet til en ren harmonilære. Gjennom seks faktorer som må
virke sammen beskriver Reinert hva som må til for å skape nye og bedre
økonomiske aktiviteter – blant annet at et oppegående miljø må være mer
opptatt av å tjene penger på produksjon i stedet for rene
finansinvesteringer.
Fordi de økonomiske begrepene er så upresise, er Reinert ytterst skeptisk
til økonomifagets bruk av matematikk, kanskje med unntak av statistiske
analyser over tid. Jeg var så heldig å bli ganske bra kjent med professor
Johan Vogt (1900-1991), læreren til Kåre Willoch. Vogt hadde den samme
skepsisen. Han kalte seg verbaløkonom.

Kommentaren, skrevet av Steinar Brox, stod på trykk i papirutgaven av Romerikets Blad 3.juli 2009.