Grunnloven– Grunnloven la til rette for at vi ble moderne mennesker, sier filosof Gunnar Skirbekk. – Etter 1814 lønte det seg å bli politisk, slår han fast.

Se for deg at du er lekpredikant Hans Nielsen Hauge på slutten av 1700-tallet. Du vil forkynne og holde religiøse møter, men får ikke lov. Hva gjør du for å endre situasjonen? Jo, du kan reise fra Christiania til København med lua i hånda med et håp om å få audiens hos kongen. Med Grunnloven av 1814 får du derimot (med mindre du er død) et storting å henvende deg til. Du kan på alvor jobbe for å endre lover og regler.

– Etter 1814 ble det fornuftig å bli politisk i Norge. Folk organiserte seg og lærte seg å ta ordet og å lese og skrive – altså erfaringer som har med det moderne samfunnet å gjøre, sier filosof Gunnar Skirbekk.

I dag arrangerer han seminaret «Vår grunnlov?» på Universitetet i Bergen sammen med tre andre forskere. De skal diskutere hvordan vi gikk fra å være undersåtter til å bli statsborgere fra 1814. Skirbekk mener at Hans Nielsen Hauges tilhengere haugianerne illustrerer hvordan Grunnloven bidro til å gjøre oss moderne.

– Haugianerne kritiserte det de så på som feillære hos prestene i overklassen og forandret systemet innenfra. Det fikk de til gjennom å gå inn i politikken, argumentere for lover og opparbeide seg kunnskap gjennom selvorganisering, sier han.

Haugianerne var ikke alene. Grunnloven skapte et rom for at flere folk og organisasjoner involverte seg i politiske prosesser. Særlig fordi den dannet grunnlag for Stortinget, mener Skirbekk.

– Stortinget ble en magnet og arena for politisk kamp og danning i striden mellom embetsstanden og de folkelige bevegelsene. I tillegg var institusjoner som kommunestyrene fra 1838 og aviser viktige. Gjennom en lang prosess skjedde det en demokratisering på 1800-tallet, sier han.

Skirbekk understreker at det viktigste for folk flest på denne tida var å få endene til å møtes. Likevel var det flere samfunnslag som deltok i den politiske blomstringen.

– 1800-tallet var en læringsprosess for mange. Marcus Thrane og småkårsfolket, bøndene og arbeiderklassen var blant dem som fikk gjennomslag.

Parallelt med at det politiske rommet endret seg, endret også utdanningsrommet seg, påpeker Skirbekk. Og utover 1800-tallet ble altså nordmenn mer moderne.

– Det ble diskusjon om lovene, og man måtte argumentere for sin egen tolkning. Både i politikken og på universitetene handler det om å diskutere gode argumenter mot dårlige, sier filosofen. Skirbekk ser på moderniseringen som en utvikling av ulike former for rasjonalitet. Ikke bare årsaksforklarende rasjonalitet som teknologi, men også tolkende og diskuterende fag som teologi og jus.

– Vi beveget oss mot en politisk kultur der man ble vant til å høre motargumenter, erkjenne at man kan ta feil og der man var lydhør overfor opposisjonen. Dette tvisynet går inn i det moderne av hva rasjonalitet er. Det var ikke noe glansbilde, men demokratiet ble realisert på en brukbar måte utover på 1800-tallet, mener han.

I dag er det derimot tegn til at vi blir mindre moderne og demokratiske, sier Skirbekk.

– Tunge institusjoner og teknologi steller i stand mye som får konsekvenser for andre. På Eidsvoll var det de som bestemte lovene som lovene gjaldt, for eksempel hvorvidt man skulle ha jernbane fra Christiana til Eidsvoll. Mens i dagens globale kapitalisme er det andre som blir rammet hvis du for eksempsel vil bygge et atomkraftverk. De som tror at demokratiet stadig går til himmels og framover, er utstyrt med usedvanlig stor naivitet, sier han.

Skirbekk peker på at tanken om at hver persons stemme skal ha like stor betydning, er under press.

– Sterke kapitalinteresser kjøper opp politikere og vi har valg med politisk reklame og propaganda som blir styrt av pengemakta. Når noen får høye lønner og forbruker mer, ser de gjerne ikke folkets behov på samme måte, sier han, og legger til:

– Før var vi undersåtter. Nå blir vi kanskje kunder og klienter, mens det er statsborgere vi bør være.

Av Mari Vollan. Trykt i Klassekampen 10. april 2014

2017-04-18T15:46:49+00:00 10. april 2014|